torsdag 17. januar 2013

Mer!!!

Jeg blir en dag til i dette verset:
Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
Apg 2:4
Jeg legger merke til ordet ”fylt”. Stammen i det greske ordet er ”pleto” som vi kjenner igjen via latin i ordet kom-plett. Her er det ikke snakk om ”kom-skvett” men helt fullt. Når jeg er fylt av noe, er det ikke plass til noe annet. Og hva er det Ånden fyller? Jo, min ånd. 
I Bibelen er ånd synonymt med hjerte. ”Ordet” selv, Jesus, visste at: ”det hjertet er fullt av, det sier munnen” (Matt 12:34b). 1930-oversettelsen er nærmere grunnteksten med sin oversettelse: ”hva hjertet flyter over av…” – og da nærmer vi oss Jesu ”profeti” under løvhyttefesten: 
«Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.
Joh 7:38-39
Det var det som skjedde på pinsedagen. Disiplene ble så fylt at det fløt over. Det strømmet liv fra hjertene deres. Det livet må formidles. Det viktigste med Åndens språk er å ”tale det som Ånden gir å forkynne”. Disiplene kunne simpelt hen ikke la være. Noe Peter også ga uttrykk for da de fikk taleforbud: «Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Apg 4:20)

Dagens ’manna’:

Gud, jeg kan ikke la være å tale, men ikke stopp - mer!
_______________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Ingen kommentarer: